03 oktober, 2008

En selsom opplevelse!

Camilla på kvalsafarien ville se sel før hun dro tilbake til Bergen. Jeg var ikke vanskelig å be. Vi la kajakene på taket og satte kursen mot Skogvoll naturreservat.



Sel så vi. Jeg var nok skeptisk mer enn et par ganger. Selen var nok mer redd for meg enn jeg var for den. Det er nå likevel en spesiell opplevelse å ha et vilt dyr på 100 kilo ei halv båtlengde fra kajakken.

Jeg kan med handa på hjerte si at så nært en levende sel har jeg aldri vært foruten om i akvariet i Bergen. Da sto jeg tørt på et flislagt gulv og hadde en glassvegg mellom meg og dyret.

Vi fikk oppleve brølene fra teritorielle hanner. Skremmeslag med luffene. Nysgjerrige rådslagninger og et par sel som jeg kan sverge på passet meg opp. De holdt rett og slett øye med oss og passet på hvor vi befant oss.

Martin

Padling på Skogvollrevet

Mandag braut sjøen grov og tung på Andenes, men nøden var stor. Våtdrakten skrek etter sjøsprøyt og kajaken viste tegn på uttørring.

På Skogvoll lå havet tilnærmet flatt. Full flo var det også. Dermed var det en smal sak å rive båten av biltaket og få den sjøsatt.



For en opplevelse! Ligge der på raet. Surra inn i tang. Som en oter. Godt fortøyd. Høre bruset fra sjøen. Se bølgan som bryt. Knuses mot raet og siger innover som bølgeskvulp. Regn og sludd og annet lavt skydekke drar over Stave. River opp lyset. Og langt der bak henger Måtind. Stolt og høyt over havet.

Det siste jeg tenkte da jeg skjøv båten fra land var.

– Nå må du huske å komme deg i land før det fjærer ned. Det første jeg tenkte da jeg la til i fjæra igjen noen timer senere var:

– Det er rart hvor lang ei fjære kan bli på noen timer. Spesielt med 27 kilo kajak på ryggen.

Martin

Korsholmen 08


Her kommer et bilde fra en tur vi hadde i Risøysundet sommer 08. Bildet er tatt på Korsholmen.
Litt ekstra spiss får turen når du møter en lastebåt i renna.
Turen er å anbefale.
Cato

Bloggarkiv