Mandag braut sjøen grov og tung på Andenes, men nøden var stor. Våtdrakten skrek etter sjøsprøyt og kajaken viste tegn på uttørring.
På Skogvoll lå havet tilnærmet flatt. Full flo var det også. Dermed var det en smal sak å rive båten av biltaket og få den sjøsatt.
For en opplevelse! Ligge der på raet. Surra inn i tang. Som en oter. Godt fortøyd. Høre bruset fra sjøen. Se bølgan som bryt. Knuses mot raet og siger innover som bølgeskvulp. Regn og sludd og annet lavt skydekke drar over Stave. River opp lyset. Og langt der bak henger Måtind. Stolt og høyt over havet.
Det siste jeg tenkte da jeg skjøv båten fra land var.
– Nå må du huske å komme deg i land før det fjærer ned. Det første jeg tenkte da jeg la til i fjæra igjen noen timer senere var:
– Det er rart hvor lang ei fjære kan bli på noen timer. Spesielt med 27 kilo kajak på ryggen.
Martin